Det ryker på sosiale medier for tiden. Sigrid Bonde Tusvik
forlot Komiprisen i protest og bemerker det hele som «Herreprisen». I et annet
ærend stiller samme komiker på demonstrasjon mot endring av abortloven.
Politiker Sylvi Listhaug deler dette, etter hennes mening, usmakelige opprøret
på sosiale medier etterfulgt med #ikkeminkomiker. Ola og Kari Nordmann er så
enig med Sylvi: «denne kvinnen har da vitterlig aldri vært morsom».
Men så er det et poeng som kommer bort i det hele, for dette
handler ikke om å være morsom eller å demonstrere for å demonstrere. Det
handler om at vi i 2019 aldri ville gjort rent bord som kvinner, verken i
regjeringen, på teite prisutdelinger, i lederstillinger, lønnstopper og nå må vi
i tillegg forsvare retten til å bestemme over egen livmor.
Det er dritt å måtte ha en annen lederstil som kvinne enn som
mann, både for å få anerkjennelse og respekt. Det er kjipt at man går glipp av
jobbmuligheter fordi man er kvinne i den alderen der det er «forventet» at man
skal begynne å føde barn. Det er urettferdig at å være «horete» er noe som bare
er forbeholdt kvinner, jeg har i alle fall aldri hørt betegnelsen brukt på en
mann.
Menn dansende i bokseren til «bildet av Ivers» er en hyppig
slager på fest her jeg bor. Jeg hadde en gang ei venninne som hev seg med i dansen
med sin egen truse, det fikk en ganske annen mottakelse både under og etter
stuntet. Dette er bare små uviktige betraktninger, det gir bare en bekreftelse
på at det er forskjellsbehandling. Små ting, hele tiden. Jeg har for eksempel
ingen problemer med å kle på jenta mi blå bobledress, men jeg kunne aldri tatt
på sønnen min en rosa. Dette er jo et valg jeg tar fordi jeg ikke orker å måtte
begrunne det til mannen i gata som ville syntes var et dårlig pek mot
guttungen.
Generelt sett så er
det slik at kvinner og menn velger utdanning og yrker forskjellig. Kvinner
velger ofte yrker relatert til omsorg mens menn velger ut fra tekniske og
materialistiske ting. Heldigvis velger flere kvinner det som ble antatt som mannsdominerte yrker og omvendt nå, noe som er nødvendig og bra, men hvilken
arbeidsgrupper tjener best? De kvinnedominerte eller de mannsdominerte? Per
2017 hadde 34% av norske kvinner høyere utdanning, mot 28% av den mannlige
befolkningen, men fortsatt er det slik at menn tjener bedre enn kvinner. Ut fra
både kjønns dominerte grupper, men også generelt med samme utdanning.
Så kommer behandlingen av abortloven. En lov som gir kvinnen
rett til å bestemme over egen kropp. For det er ikke nødvendigvis slik som KRF`s
Ropstad sier: «har du født et barn så klarer du to». Det er ikke fordi vi
kvinner skal få det som så mye enklere at abortloven skal få være i fred. Folk
velger og kommer fortsatt til å velge syke barn. Folk vil fortsatt føde
tvillinger, men det er en kvinnes rett å få lov til å bestemme over sin egen
kropp ut fra egne behov. Det betyr ikke at det på noen måte er en lettvint
eller enkel avgjørelse å gå igjennom, men av og til kan det være helt
avgjørende og nødvendig. Ikke bruk retten til å bestemme over egen kropp som et
forhandlingskort.
Og det er ikke kult å benytte anledningen som folkevalgt til å
drite ut folk som står opp for det som kjennes urett for seg selv og veldig
mange kvinner i landet vårt så smålig, Sylvi Listhaug.
Det der med Komiprisen er bare et stikk. Som Sigrid sier
selv så handler det ikke om kvinner som er sure på flinke menn eller at kvinner
ikke liker menn. Bare det at det er så naturlig at årets beste mannlige musiker
eller mannlige skuespiller alltid kommer som hederspris til slutt. Til og med i
en av de lokale utmerkelser for folk som har bidratt her jeg bor, er det sytti
prosent menn som stikker av med prisen. Som tidligere nevnt så gir det bare en
bekreftelse på at det er forskjellsbehandling og det er jeg lei av.
-Marte-
-Marte-
