FYSISK
OG MENTAL HELSE
Har du en kropp så har du en fysisk
helse å ta vare på. Med samme kropp følger det også med en hjerne, den må også
tas vare på. Mange mennesker opplever å bli rammet av kreft, hjerteproblemer og
andre fysiske utfordringer. Andre mennesker blir rammet av depresjoner og
angst. Tilstander som kan være like alvorlige. Kjendiser og influencere snakker
åpent om mental helse og jeg har til og med opplevd unge jenter sammenligne angsten sin som noe spennende og unikt. Da har det gått for langt,
men åpenhet og raushet for menneskers forskjellige utfordringer vil gagne et
samfunn i større grad enn at vi tier og later som ingenting.
Jeg oppfattes ofte som en
person som ikke er redd for å by på meg sjøl, men jeg er privat når det
kommer til det som er personlig for meg. Jeg liker generelt ikke snakke om ting
som er tungt og vanskelig og lager helst tull og fjas om noe ikke føles
komfortabelt å forholde seg til. Også til mine aller nærmeste. Om det handler
om dem er det ikke noe problem, men straks det dreier seg om meg selv. Jeg
forventer nærmest at folk skal forstå meg, men det har jeg skjønt er veldig
vanskelig når man ikke deler. Jeg tror mange kjenner det som meg og derfor
skriver jeg litt om hvordan mentale utfordringer også må jobbes med, snakkes om
og aksepteres i et hverdagsliv og ikke kun under ekstreme forhold. For jeg
lever ikke under ekstreme forhold på noen slags måte, men av og til føles det
ganske overveldende og ekstremt å være meg.
Når jeg går inn i mørke perioder i
livet merkes det først av andre. Humøret svinger, jeg blir innesluttet, mutt og
distanserer meg fra omverdenen. Jeg dropper de avtaler som kan droppes, er
trøtt hele tiden og holder generell sosial kontakt ved det minimale. Takk og
lov for sosiale medier som kan bidra til å opprettholde et tilnærmet flott og
lykkelig liv som et skalkeskjul for omverdenen. Disse mørke rommene har jeg
hatt i større og mindre grad siden jeg var ungdom og kanskje enda tidligere.
Selv om gangen i det stort sett forløper seg likt har jeg måtte bli voksen for
å forstå hva det er som skjer.
EN GJEST KOMMER SJELDEN ALENE
Jeg har alltid trodd at forholdet
mitt til depresjon har vært monogamt. Jeg og tristessen har trøstet oss med at
det var oss to og at vi slapp unna med den profilerte kompisen «angst» , men
det har vist seg å ikke stemme. Sosial angst, eksistensiell angst eller
panikkangst er ikke ting jeg har opplevd, men en underliggende uro legger alltid
en viss tyngde på brystet når livet føles mørkt. I tillegg er den
slue kompisen «paranoid» på besøk titt og ofte. Den bidrar til at jeg blir
mistroisk på menneskers hensikter ovenfor meg. Det er nemlig typisk å føle at
verden kretser rundt sin egen akse når man befinner seg inni et slikt mørke.
Siden man blir så enorm selvbevisst egne tanker og følelser blir det fort at man
tror dette også gjelder for mennesker man omgås med.
HVEM
ER DU?
Synes du det høres trist ut å ha det
slik? Får du en klump i magen for at du kjenner deg igjen? Rister du kanskje på
hodet og tenker at dette høres helt tullete ut? Jeg tror det kan være
forskjellige svar fra person til person, men en ting jeg synes det er viktig å
presisere er at man ikke skal definere seg ut fra utfordringer man møter på i livet. Man ER ikke angst. Man ER ikke en depresjon. Man HAR angst og man ER
deprimert. Jeg har klart å leve med dette og stort sett taklet en jobbhverdag
og en hverdag sammen med barn og familie. Selvfølgelig er det mange som har mentale
utfordringer som tar mye større plass i hverdagen og som lager enda større
hindre, men det fjerner fortsatt ikke mennesket man er og det tror jeg er
viktig å huske når man møter mennesker som har vanskelige perioder. Man spør
for eksempel hverandre ofte om hvordan det går. Forventet svar er at det går
bra. Får man et annet svar så kan det føles intimt og uhåndterlig fordi man
ikke vet hvordan man skal forholde seg til det, men av og til er det ikke slik
at man trenger å si så mye. En anerkjennelse for hvordan man har det i livet både
på godt og vondt kan ofte føles nok. I denne ærligheten hender det også man
møter ærlighet tilbake, for livet er som regel ikke som på sosiale medier, bare flott og lykkelig.
EN KLISJÉ
Når noe er sagt eller
gjort så ofte at det nærmest er oppbrukt, kaller vi det en klisjé, men jeg tror
det er en grunn til at noe sies og gjøres om igjen og om igjen til det nærmest
kjedsommelige. Slik er det når jeg driver og kaver rundt i mørket. Det er ting
som jeg har gjort om igjen og om igjen som gjør at jeg får karret hode og
etterhvert resten av kroppen opp til overflata. Som for eksempel frisk luft og fysisk aktivitet. Gjerne i kombinasjon.
Mørketida er mørk, også i fysisk form, men det hjelper og dra noen friske drag
fra moder natur ned i lungene. I kombinasjon med en mulig økning av hjerterytme
så blir du mest sannsynlig litt mindre missfornøyd med deg selv.
SNAKK MED NOEN
Jeg er med på kor. Jeg
gruver meg til kor-øvelser hver onsdag store deler av vinteren, men jeg har til
gjengjeld aldri angret på en eneste kor-øvelse jeg har dratt på. I koret
spenner alderen seg fra tjueto til nesten åtti og jeg kan snakke med hvem som
helst om vær, vind og hålke og det holder for meg.
Det er godt å ha gode
venner og familie som stiller opp, trøster og er til stede, men samtidig så kan
man ikke pålegge sine nærmeste å forstå seg på noe de ikke selv har opplevd.
Det er klart det er mange i en vennegjeng som har opplevd ulike utfordringer,
men de er ikke dine. Man kan ikke forvente å bli forstått og det er ikke sikkert
at en venn med felles utfordringer som deg har de beste tipsene for å komme seg
videre. I verste fall kan man ende opp med å dyrke vonde følelser sammen. Når man er syk går man til legen og det gjelder også når hodet hangler.
Jeg har forståelse for at mentale utfordringer kommer i forskjellig grad, men
det gjør også helsehjelp. Man har for eksempel gode kommunale hjelpemidler. Det
kjennes iallefall godt å snakke med en person som står utenfor deg selv og ditt
og som med objektive ører og øyne kan se og høre på hva du har å si.
ERKJENNELSE
Av og til trenger man ikke
jobbe så hardt imot at man har det tungt. Av og til må det være greit å si at
man har det skikkelig dritt å sette seg ned å kjenne på det. Kjenn ordentlig
etter hvor kjipt det er å ha det slik og tenk at sånn er det akkurat nå. Vi har
så enorme forventninger til oss selv så av og til bør man tillate seg å bare
være akkurat det man føler der og da.
